Kategori: Ukategorisert

Vet du ikke helt hva du skal svare, når folk spør hva du ønsker deg til jul? Da har jeg ønskelisten din klar her!

Tingene på listen under vil du garantert få god bruk for til neste sesong. Kanskje har du en hobbydyrker i familien, eller i vennekretsen? Da har du noe å gå etter når du handler julegavene deres også.

Jeg har rangert ønskelisten fra billig til dyrt, slik at det vil være mulig for alle å finne noe:

1) Frø

Du får ALDRI nok frø (ikke hør på den du bor sammen, du vet selvsagt best, hehe). Men, hvilke frø trenger du? Tenk over hva du (eller den du skal kjøpe til) elsker å dyrke. Sparer du på en spesiell type plante, i forskjellige varianter? Er det noe du alltid liker å gnafse på, når du er ute i hagen? Klarer du ikke å bestemme deg – si du ønsker deg reddikfrø, spinat, ruccula, sukkerert, buskbønner og engblomster. De kan såes innimellom det andre du har, og jevnt ut over sesongen.

Solhatt.no har gode, norske frø for økologisk hagebruk. Du kan også finne supre frø på gardenliving.no, tomatprat.no, og svenske impecta.se eller runabergsfroer.se. Eller selvsagt i hagebutikkene. Noen har også salg på frø på vinteren!

Husk også at om du tok egne frø i høst, er dette en fin og personlig vennegave, som lett kan sendes i posten!

2) Kvalitets-hansker

Har du et par skikkelig gode hage-hansker, får du superkrefter i hagen. Da vil du aldri mer stikke deg på torner eller brennes av nesle! De aller beste har også god lengde oppover armen, slik at du kan røske opp voksne nesler med roten selv i kortermet t-skjorte.

Jeg elsker mine i geiteskinn, fra engelske Jayco Gloves. Med disse føler jeg meg usårlig! Et billigere alternativ kan være et par gode sveisehansker – de er ganske like i utformingen. Her bør du kose deg med å sjekke ut sveisehansker / plantehansker på nett for området der du bor. De fleste sender også i posten.

3) Gode kvalitetsdingser

Hvorfor ikke ønske deg ordentlige messing-koblinger til hageslangen, eller et spesielt vakkert utført espalier? Vi vet vel alle hvor kortlivet de billigste versjonene er. Plastikk blir raskt til søppel. Har du en skikkelig kvalitetsdings, gjør det ikke så mye om du glemmer å ta den inn de første frostnettene. (Joda, bare innrøm det, vi har alle vært der…)

4) Mikrober som kan brukes til nesten alt

5) Kursplass på Hjelperne i Jorden

Det ultimate nybegynnerkurset for hobbydyrkere, for å lære om økosystemet under bakken. Med dette kurset får du en inngående forståelse av hvordan plantene henger sammen med resten av jordlivet. Dette vil igjen føre til en enklere jobb som hobbydyrker, fordi du rett og slett skjønner hva du bør gjøre for å få naturen med på ditt lag. I tillegg blir det skikkelig GØY å dyrke når du får øynene opp for alt livet som bor i jorden, og som hjelper deg – helt gratis.

Kurset koster kun 499,- for en ukes kurs. Inkludert: Videoleksjoner, oppgaver og sammendrag til nedlasting, quiz og studiegruppe. Tilgang til kurset et helt år! 

Om du har gått Gravefri dyrking for alle, kan du dette allerede. Innholdet er basert på modulen om livet i jorden. Da vet du at dette er en super gave til en du kjenner som er opptatt av dyrking. Pluss:Gavekort til nedlasting når du har kjøpt kursplass.

Sjekk ut  Hjelperne i jorden: Dyrk med økosystemet

Alle hobbydyrkere bør vite om det som skjer nede i jorden, når en plante settes i bakken. Denne helt essensielle kunnskapen er nøkkelen til å lykkes med dyrkingen!

Naturen har kontinuerlige prosesser som støtter planten fra frø til voksen, og disse kan du utnytte. Med en forståelse av hvordan økosystemet fungerer, får du rett og slett grønnere fingre.

Nå kan du på en enkel og morsom måte få denne kunnskapen du også!

Slik kan du utnytte denne stille perioden i dyrkingen, til å komme på topp av neste sesong allerede nå.

---

Om nettkurset Hjelperne i jorden:

Dyrk med økosystemet! I dette kurset får du god innsikt i plantenes tilknytning til jordlivet, og om mikrolivet i jordens utrolige spesialister. Under bakken finnes et unikt økosystem, som hjelper plantene dine med vekst, trivsel, immunforsvar og kommunikasjon. Matjorden er verdens viktigste økosystem, og organismene som lever her kan hjelpe deg å lykkes med dyrkingen. Populærvitenskapelig basert.

Etter kurset vil du…

• ha en inngående forståelse av økosystemet i jorden, slik at du vet hvem i bedet som hjelper deg med dyrkingen
• ha detaljert kunnskap om mikroliv, makroliv, vann- og næringsdistribusjonen ute i bedet
• kunne se på plantene dine om de mangler noe, og hvordan du sjekker hva som er galt  
• vite hvilke prosesser som holder plantene dine sunne, og dermed kunne støtte opp om disse 
• kunne prinsippene som naturen bruker for vekst, og hvordan du selv kan benytte dem
• kunne hjelpe økosystemet ditt å utvides og bli sterkere, slik at du får mindre å gjøre i dyrkingen
• vite hvorfor kunstgjødsel og sprøytemidler ikke hjelper økosystemet, og heller bistå med riktig næringstilførsel
• få en større kjærlighet til jordlivet, og se betydningen av naturnær dyrking for miljø og helse

Kursoversikt – Hjelperne i jorden:

Uke 1: Det fantastiske økosystemet

• Introduksjon
• Hjelperne i jorden – en oversikt
• Sopp-roten: Din gartnerassistent
• Bakteriene – gjør stein til mat
• Resten av gjengen i jorden
• Hvorfor styrke økosystemet i bedet ditt
• Oppsummering og veien videre
• Quiz: Test deg selv i det du har lært

Du har også 7 dagers ubetinget angrefrist – uansett grunn!

Dette sier tidligere deltaker :

Dette er inkludert i kursprisen:

• 1 kurs-uke tettpakket med kunnskap om økosystemet under bakken, og hvordan det hjelper deg og plantene dine 
• Undervisningsopplegg, oppgaver og quiz som tar deg steg for steg mot målet
• Lenker til nyere forskning og dybdekunnskap, for ekstra læring og fordypelse
• Lukket Facebookgruppe med andre kursdeltakere, for ekstra utbytte og erfaringsutveksling
• Tilgang til kursplattformen i 1 år

Kurset starter umiddelbart, og opphører automatisk etter ett år.

Gå til ordresiden her: https://growspacemossige.simplero.com/purchase/172833-Hjelperne-i-jorden-Dyrk-med-kosystemet/price/561681-subscription

Plutselig var høsten her! Har du stress for alt du burde gjort? Om du dyrker gravefritt, kan du starte med å se på hva naturen gjør før vinteren setter inn. Der kan du nemlig lære mye om hva som lønner seg for jorden din!

Høsten er en fantastisk tid for oss som dyrker gravefritt. Nå får vi en overflod av organisk materiale, som vi kan bruke til å bygge god jord med. God jord er det viktigste vi har.

Legg merke til hva naturen gjør nå: Ser du løvet legger seg på bakken? En tykk dyne av vissent plantemateriale forbereder jordlivet på vinter. Dette kan du kopiere!

GrowSpace har laget en liten brosjyre til deg, med flere smarte grep du kan ta i hagen din i høst. På denne måten kan du spare deg for jobb, og forbedre jorden din med enkle metoder.

Last den ned gjennom knappen under:

Nå er det ingen tvil lenger, dagene blir kortere og nettene kaldere…

Sesongen er på hell, og grønnsakene bugner! Her i Oslo har vi fått en forlenget sommer som modner tomatene i rekordfart, det er herlig.

Nå er det lurt å reflektere litt over hva som har gått bra, og hva som har gått dårlig denne sesongen, slik at neste år blir ENDA bedre. Håper du har lyktes med i hvert fall et par vekster! Husk at det alltid er noe som ikke går som planlagt, og som regel skyldes dette forhold du ikke kan kontrollere (for eksempel langvarig regn eller tørke.) Selv profesjonelle bønder feiler på grunn av vær og temperatur! Men, noe kan du selvsagt gjøre for å gjøre dyrkingen enklere til neste år. Her er noen tips fra meg:

Spar på hageavfallet

Hvis du har startet litt med å dyrke uten å grave, har du kanskje allerede vendt deg til å spare på alt hageavfall? Dette er nemlig gull i dyrkingen! Har du ikke begynt med dette enda, bør du tenke gjennom nå hvordan du best kan ta vare på alt planteavfall som hagen din produserer.

Ved å resirkulere hageavfallet i bedene dine, imiterer du naturens egne prosesser, og forsterker økosystemet som plantene dine er så avhengige av.

Dette kan gi jorden din mer næring, gjennom å fore mikro- og makrolivet som bor der. Bakterier, sopp, encellete dyr, meitemark og mange andre (som du lærte om i gratiskurset) vil spise og omdanne løv, ugress, grønnsaksrester, flis og annet. Alt blir til slutt til variert og god gjødsel som planterøttene kan ta opp.

Hvordan brukes planterestene best?

Har du mye snegler, bør du kompostere alle planterester før de legges på jorden som topplag. Har du normalt med snegl, kan du legge planterestene rett på jorden kontinuerlig gjennom vekstsesongen. (Eventuelt strø ut litt Ferramol innimellom for å hindre at sneglene trives der.)

Alt du legger på av organisk materiale vil forbedre jorden din!

Enkel jordforbedring

Etter at bedet ditt er ferdig å levere, kan du bare dekke det til med for eksempel løv, flis eller vissent gress! Slik beskytter du jorden mot erosjon og uttørking, og gir god mat til jordlivet. Over vinteren vil dette omdannes til næring, så lenge det er plussgrader.

Lag nye gravefrie bed på høsten

Et av de beste tidspunktene for å lage gravefrie bed, er akkurat nå i høstsesongen. Da får bedet godgjort seg i lang tid, slik at jorden blir myk og næringsrik når våren kommer igjen. Det faller perfekt sammen med at naturen nå produserer store mengder plantemateriale, som uansett bør ryddes vekk fra plen og gangveier. Alt dette kan brukes i dine nye gravefrie bed! Så brett opp ermene, og legg grunnlaget for en super vår og sommer 2023.

Hvis du vil få skikkelig rakettfart i dyrkingen neste sesong – husk å lese eposten dine neste uken! Jeg starter snart opp høst-klassen i gravefri dyrking. Vi skal bruke alt det fantastiske overskuddsmaterialet hagen din har på høsten, til å anlegge nye arbeidsbesparende bed, og forbedre jorden og økosystemet i hagen. 

Lykke til med hagen, og send meg gjerne en epost for mer informasjon om kurset! (Klikk på konvoluttsymbolet på siden her.)

De beste hilsener fra Cecilie

Det er faktisk ganske greit å vite, slik at du kan få en ide om hva du eventuelt kan gjøre for å få den enda bedre. Du husker kanskje fra forrige innlegg, at det lønner seg å tenke at du først og fremst skal dyrke jord, og så vil plantehelsen bedres som en konsekvens av dette.

Så, hvordan har din jord det i dag?

Gjør en sjekk for å se hvordan det ligger an!

Ta en liten titt i bedet og se om det ser ut som den er fornøyd. Tegn på en levende og god jord:

– Yrende liv av smått og stort
– Fuktig og løs konsistens (selv i tørre perioder)
– Mørk farge
– Holder sammen i gryn og klumper (ikke pulverkonsistens)
– Frodige planter med gode røtter

Mangler noe av dette hos deg?

Da bør du hjelpe jorden din. Meld deg på gratiskurset gjennom knappen under:

Lykke til med å ta en statuskontroll på jorden din!

Japanske Masanobu Fukuoka var utdannet planteforsker, innen plante-patologi (læren om plantesykdommer).

Som bondesønn OG mikrobiolog fikk han et spesielt helhetlig syn på dyrking. Etter en hard lungebetennelse med påfølgende lang jobb-pause, endret han syn på dyrking. Han fant at den vestlige metoden for landbruk stred mot alt han syntes var riktig.

Dette førte til at han sluttet i den vitenskapelige jobben sin, flyttet tilbake til familiegården og utviklet egne, nye metoder for en radikalt annerledes måte å drive jordbruk. Disse var basert på økosystemets prinsipper, med bruk av naturens eget system for å holde planter friske. Han kalte prinsippet Naturlig Landbruk (natural farming). Den viktigste lærdommen kom fra å observere naturen, og så kopiere dette i dyrkingen.

Hans syn på dyrking er også en filosofi, ikke bare en metode. Hovedprinsippene går på å anerkjenne økosystemets kompleksitet, forstyrre det minst mulig og utnytte fordelene det gir.

Fire punkter fra Fukuokas dyrkingsfilosofi:

1) Menneskers kultivering av jorden er unødvendig, altså bearbeiding ved pløying, spavending og maskiner generelt bør ikke skje.

2) Tilvirket gjødsel er unødvendig, dette gjelder også tilberedt kompost.

3) Luking er unødvendig, dette gjelder både mekanisk og kjemisk. Ugress skal i minst mulig grad fjernes, og kun skånsomt.

4) Plantevernmidler skal unngås. Dette gjelder alle typer – mot insekter og ugress.

Slik mente han at økosystemet ville bygge seg sterkere og bedre, jorden blir etter hvert mer fruktbar, og da kan man plante og høste inne i dette systemet. Teknikkene innebærer nå kjente metoder som samplanting, vekselbruk, jorddekke med flere. Han er utpekt som en av fem personer med størst påvirkning innen økologisk landbruks historie. I samtiden ble metodene hans ledd av og avvist, men i senere tid er det blitt økende aksept for at dette er måten å gjøre det på for å klare å berge stumpene av landbruksjorden i verden.

Fukuoka har mottatt en rekke priser og æresbetegnelser. Han jobbet aktivt mot forørkning, hjalp med å gjenopprette skadd natur, og var også oppfinneren bak «frø-bomber» av leire, frø og kompost.

Esther Deans fra Australia ble veldig kjent på 70/80-tallet for sin dyrkingsbok «Growing Without Digging». Hun fulgte opp med ny bok i 1994: «No-dig Gardening and the Leaves of Life».

Deans argumenterte sterkt for å dekke jorden med forskjellige organiske materialer. Selv mente hun det beste var å dekke den i slike lag:

1) Avispapir

2) Lucerne-høy

3) Gjødsel

4) Løst lag med strå

5) Lett dryss gjødsel igjen

6) Kompost på toppen

Deans var en stor inspirasjon for Bill Mollison og senere April Sampson-Kelley i arbeidet med Permakultur. (Permakultur som metode ble definert i nettopp Australia, av Bill Mollison og David Holmgren.)

Selv dyrket Esther Deans grønnsaker til eget bruk til hun var midt i 90-årene. (Hun var 97 i 2008, så jeg antar at hun ikke er her mer, men finner ingen steder når hun gikk bort.)

Ruth Stout var en amerikansk dame, som i 1930 flyttet med mannen sin fra New York City og ut på landet i Connecticut.

Stout ønsket å starte å dyrke sine egne grønnsaker, men ble lei av å måtte vente og vente på naboen, som skulle komme og hjelpe henne pløye opp dyrkingslandet med traktoren sin.

Hun observerte daglig hva naturen rundt gjorde for å få planter til å gro, og bestemte seg for å heller kopiere denne funksjonen: Frø rett på bakken, halm over frøet, og grundig vanning. Og jammen grodde plantene som bare det – helt uten pløying! Hun fikk fantastiske grønnsaker uten å måtte ta et eneste spadetak.

Stout perfeksjonerte metoden, og ga ut flere dyrkingsbøker i teknikken, som hun kalte «No Work Gardening».

Selv dyrket hun ALT hun og familien trengte frem til hun var langt over NITTI år. Gravefri dyrking har et kjempepotensiale for oss som har litt vondt i ryggen, ikke er så sterke lenger eller rett og slett er litt bedagelig anlagt. Hagearbeid trenger VIRKELIG ikke være så slitsomt!