Masanobu Fukuoka – gravefri pionér

Mest kjente bok: The One Straw Revolution, 1975

Japanske Masanobu Fukuoka var utdannet planteforsker, innen plante-patologi (læren om plantesykdommer).

Som bondesønn OG mikrobiolog fikk han et spesielt helhetlig syn på dyrking. Etter en hard lungebetennelse med påfølgende lang jobb-pause, endret han syn på dyrking. Han fant at den vestlige metoden for landbruk stred mot alt han syntes var riktig.

Dette førte til at han sluttet i den vitenskapelige jobben sin, flyttet tilbake til familiegården og utviklet egne, nye metoder for en radikalt annerledes måte å drive jordbruk. Disse var basert på økosystemets prinsipper, med bruk av naturens eget system for å holde planter friske. Han kalte prinsippet Naturlig Landbruk (natural farming). Den viktigste lærdommen kom fra å observere naturen, og så kopiere dette i dyrkingen.

Hans syn på dyrking er også en filosofi, ikke bare en metode. Hovedprinsippene går på å anerkjenne økosystemets kompleksitet, forstyrre det minst mulig og utnytte fordelene det gir.

Fire punkter fra Fukuokas dyrkingsfilosofi:

1) Menneskers kultivering av jorden er unødvendig, altså bearbeiding ved pløying, spavending og maskiner generelt bør ikke skje.

2) Tilvirket gjødsel er unødvendig, dette gjelder også tilberedt kompost.

3) Luking er unødvendig, dette gjelder både mekanisk og kjemisk. Ugress skal i minst mulig grad fjernes, og kun skånsomt.

4) Plantevernmidler skal unngås. Dette gjelder alle typer – mot insekter og ugress.

Slik mente han at økosystemet ville bygge seg sterkere og bedre, jorden blir etter hvert mer fruktbar, og da kan man plante og høste inne i dette systemet. Teknikkene innebærer nå kjente metoder som samplanting, vekselbruk, jorddekke med flere. Han er utpekt som en av fem personer med størst påvirkning innen økologisk landbruks historie. I samtiden ble metodene hans ledd av og avvist, men i senere tid er det blitt økende aksept for at dette er måten å gjøre det på for å klare å berge stumpene av landbruksjorden i verden.

Fukuoka har mottatt en rekke priser og æresbetegnelser. Han jobbet aktivt mot forørkning, hjalp med å gjenopprette skadd natur, og var også oppfinneren bak «frø-bomber» av leire, frø og kompost.