Plutselig var høsten her! Har du stress for alt du burde gjort? Om du dyrker gravefritt, kan du starte med å se på hva naturen gjør før vinteren setter inn. Der kan du nemlig lære mye om hva som lønner seg for jorden din!
Høsten er en fantastisk tid for oss som dyrker gravefritt. Nå får vi en overflod av organisk materiale, som vi kan bruke til å bygge god jord med. God jord er det viktigste vi har.
Legg merke til hva naturen gjør nå: Ser du løvet legger seg på bakken? En tykk dyne av vissent plantemateriale forbereder jordlivet på vinter. Dette kan du kopiere!
GrowSpace har laget en liten brosjyre til deg, med flere smarte grep du kan ta i hagen din i høst. På denne måten kan du spare deg for jobb, og forbedre jorden din med enkle metoder.
Nå er det ingen tvil lenger, dagene blir kortere og nettene kaldere…
Sesongen er på hell, og grønnsakene bugner! Her i Oslo har vi fått en forlenget sommer som modner tomatene i rekordfart, det er herlig.
Nå er det lurt å reflektere litt over hva som har gått bra, og hva som har gått dårlig denne sesongen, slik at neste år blir ENDA bedre. Håper du har lyktes med i hvert fall et par vekster! Husk at det alltid er noe som ikke går som planlagt, og som regel skyldes dette forhold du ikke kan kontrollere (for eksempel langvarig regn eller tørke.) Selv profesjonelle bønder feiler på grunn av vær og temperatur! Men, noe kan du selvsagt gjøre for å gjøre dyrkingen enklere til neste år. Her er noen tips fra meg:
Spar på hageavfallet
Hvis du har startet litt med å dyrke uten å grave, har du kanskje allerede vendt deg til å spare på alt hageavfall? Dette er nemlig gull i dyrkingen! Har du ikke begynt med dette enda, bør du tenke gjennom nå hvordan du best kan ta vare på alt planteavfall som hagen din produserer.
Ved å resirkulere hageavfallet i bedene dine, imiterer du naturens egne prosesser, og forsterker økosystemet som plantene dine er så avhengige av.
Dette kan gi jorden din mer næring, gjennom å fore mikro- og makrolivet som bor der. Bakterier, sopp, encellete dyr, meitemark og mange andre (som du lærte om i gratiskurset) vil spise og omdanne løv, ugress, grønnsaksrester, flis og annet. Alt blir til slutt til variert og god gjødsel som planterøttene kan ta opp.
Hvordan brukes planterestene best?
Har du mye snegler, bør du kompostere alle planterester før de legges på jorden som topplag. Har du normalt med snegl, kan du legge planterestene rett på jorden kontinuerlig gjennom vekstsesongen. (Eventuelt strø ut litt Ferramol innimellom for å hindre at sneglene trives der.)
Alt du legger på av organisk materiale vil forbedre jorden din!
Enkel jordforbedring
Etter at bedet ditt er ferdig å levere, kan du bare dekke det til med for eksempel løv, flis eller vissent gress! Slik beskytter du jorden mot erosjon og uttørking, og gir god mat til jordlivet. Over vinteren vil dette omdannes til næring, så lenge det er plussgrader.
Lag nye gravefrie bed på høsten
Et av de beste tidspunktene for å lage gravefrie bed, er akkurat nå i høstsesongen. Da får bedet godgjort seg i lang tid, slik at jorden blir myk og næringsrik når våren kommer igjen. Det faller perfekt sammen med at naturen nå produserer store mengder plantemateriale, som uansett bør ryddes vekk fra plen og gangveier. Alt dette kan brukes i dine nye gravefrie bed! Så brett opp ermene, og legg grunnlaget for en super vår og sommer 2023.
Hvis du vil få skikkelig rakettfart i dyrkingen neste sesong – husk å lese eposten dine neste uken! Jeg starter snart opp høst-klassen i gravefri dyrking. Vi skal bruke alt det fantastiske overskuddsmaterialet hagen din har på høsten, til å anlegge nye arbeidsbesparende bed, og forbedre jorden og økosystemet i hagen.
Lykke til med hagen, og send meg gjerne en epost for mer informasjon om kurset! (Klikk på konvoluttsymbolet på siden her.)
Det er faktisk ganske greit å vite, slik at du kan få en ide om hva du eventuelt kan gjøre for å få den enda bedre. Du husker kanskje fra forrige innlegg, at det lønner seg å tenke at du først og fremst skal dyrke jord, og så vil plantehelsen bedres som en konsekvens av dette.
Så, hvordan har din jord det i dag?
Gjør en sjekk for å se hvordan det ligger an!
Ta en liten titt i bedet og se om det ser ut som den er fornøyd. Tegn på en levende og god jord:
– Yrende liv av smått og stort – Fuktig og løs konsistens (selv i tørre perioder) – Mørk farge – Holder sammen i gryn og klumper (ikke pulverkonsistens) – Frodige planter med gode røtter
Mangler noe av dette hos deg?
Da bør du hjelpe jorden din. Meld deg på gratiskurset gjennom knappen under:
Om du tenker på jorden som en levende enhet som du må ta vare på og kultivere, ja, da er du en jordvenn! En jordvenn dyrker først og fremst god jord, og sunne planter kommer som en konsekvens av dette.
Husk at det er den levende jorden som skal sørge for å holde plantene dine friske og i god vekst.
Den levende jorden er et komplekst, selvgående og robust økosystem, som trenger mindre og mindre drahjelp jo mer utviklet det er.
En levende jord er næringsrik, fuktig, luftig og tilpasningsdyktig. Når du får en SUPERJORD, vil derfor dyrkingen din bli en lek!
Vær en jordvenn:
En ekte jordvenn bruker de tre prinsippene du har lært, for å lykkes med gravefri dyrking:
Ikke forstyrr jorden med graving
Dekk åpen jord
Ha levende røtter i jorda så lenge som mulig
Disse tre grunnleggende prinsippene kommer du langt med! Allikevel er det ganske mye mer du kan gjøre i tillegg til dette, for å få en enda bedre, og enda mer levende og næringsrik jord. Dette får du vite litt mer om i ukene som kommer!
Nylig ble Cecilie intervjuet av NTB i forbindelse med en artikkel om ugress. Her får du lese om hvordan gravefri dyrking kan redusere ugresspresset ved hjelp av naturens metoder.
Klikk på lenken over for å lese artikkelen i Fredrikstads blad! Utdrag under:
Lukefri dyrking
For noen år siden var Cecilie Mossige oppgitt eier av en hageparsell som bare så ut til å få mer ugress jo mer hun lukte.
– Da jeg overtok parsellen, begynte jeg å grave opp bedet og luke vekk røtter og ugress slik jeg hadde lært. Men uansett hvor mye jeg lukte, ble jeg ikke kvitt ugresset, sier hun.
Vendepunktet kom da hun fikk høre om gravefri dyrking.
– Ved gravefri dyrking bruker du naturens egen metode for å holde ugresset unna. Har du bar jord i bedet, vil det raskt tiltrekke seg ugress. Hvis man i stedet sørger for å hele tiden holde jorda dekket med organisk materiale, får ikke ugressfrøene jord å spire i. Samtidig får ikke det ugresset som allerede befinner seg i bakken, lys til å vokse, forklarer hun.
Jorddekke motvirker ugress – og du kan dyrke sopp i det samtidig!
Stort oppslag med tema Gravefri Dyrking i nr 4, ute nå!
I det nye nummeret av det norske bladet Hageguiden, kan du nå lese intervju med Cecilie i GrowSpace, og masse tips om den gravefrie metoden. Her er foto fra Cecilies gravefrie parsell, litt info om de gravefrie prinsippene, og vanlige spørsmål og svar.
Resten av bladet er også fullt av interessante artikler om grønnsaks- og bærdyrking i hagen, med masse inspirerende intervjuer og tema! Anbefales.
Japanske Masanobu Fukuoka var utdannet planteforsker, innen plante-patologi (læren om plantesykdommer).
Som bondesønn OG mikrobiolog fikk han et spesielt helhetlig syn på dyrking. Etter en hard lungebetennelse med påfølgende lang jobb-pause, endret han syn på dyrking. Han fant at den vestlige metoden for landbruk stred mot alt han syntes var riktig.
Dette førte til at han sluttet i den vitenskapelige jobben sin, flyttet tilbake til familiegården og utviklet egne, nye metoder for en radikalt annerledes måte å drive jordbruk. Disse var basert på økosystemets prinsipper, med bruk av naturens eget system for å holde planter friske. Han kalte prinsippet Naturlig Landbruk (natural farming). Den viktigste lærdommen kom fra å observere naturen, og så kopiere dette i dyrkingen.
Hans syn på dyrking er også en filosofi, ikke bare en metode. Hovedprinsippene går på å anerkjenne økosystemets kompleksitet, forstyrre det minst mulig og utnytte fordelene det gir.
Fire punkter fra Fukuokas dyrkingsfilosofi:
1) Menneskers kultivering av jorden er unødvendig, altså bearbeiding ved pløying, spavending og maskiner generelt bør ikke skje.
2) Tilvirket gjødsel er unødvendig, dette gjelder også tilberedt kompost.
3) Luking er unødvendig, dette gjelder både mekanisk og kjemisk. Ugress skal i minst mulig grad fjernes, og kun skånsomt.
4) Plantevernmidler skal unngås. Dette gjelder alle typer – mot insekter og ugress.
Slik mente han at økosystemet ville bygge seg sterkere og bedre, jorden blir etter hvert mer fruktbar, og da kan man plante og høste inne i dette systemet. Teknikkene innebærer nå kjente metoder som samplanting, vekselbruk, jorddekke med flere. Han er utpekt som en av fem personer med størst påvirkning innen økologisk landbruks historie. I samtiden ble metodene hans ledd av og avvist, men i senere tid er det blitt økende aksept for at dette er måten å gjøre det på for å klare å berge stumpene av landbruksjorden i verden.
Fukuoka har mottatt en rekke priser og æresbetegnelser. Han jobbet aktivt mot forørkning, hjalp med å gjenopprette skadd natur, og var også oppfinneren bak «frø-bomber» av leire, frø og kompost.
Esther Deans fra Australia ble veldig kjent på 70/80-tallet for sin dyrkingsbok «Growing Without Digging». Hun fulgte opp med ny bok i 1994: «No-dig Gardening and the Leaves of Life».
Deans argumenterte sterkt for å dekke jorden med forskjellige organiske materialer. Selv mente hun det beste var å dekke den i slike lag:
1) Avispapir
2) Lucerne-høy
3) Gjødsel
4) Løst lag med strå
5) Lett dryss gjødsel igjen
6) Kompost på toppen
Deans var en stor inspirasjon for Bill Mollison og senere April Sampson-Kelley i arbeidet med Permakultur. (Permakultur som metode ble definert i nettopp Australia, av Bill Mollison og David Holmgren.)
Selv dyrket Esther Deans grønnsaker til eget bruk til hun var midt i 90-årene. (Hun var 97 i 2008, så jeg antar at hun ikke er her mer, men finner ingen steder når hun gikk bort.)
Ruth Stout var en amerikansk dame, som i 1930 flyttet med mannen sin fra New York City og ut på landet i Connecticut.
Stout ønsket å starte å dyrke sine egne grønnsaker, men ble lei av å måtte vente og vente på naboen, som skulle komme og hjelpe henne pløye opp dyrkingslandet med traktoren sin.
Hun observerte daglig hva naturen rundt gjorde for å få planter til å gro, og bestemte seg for å heller kopiere denne funksjonen: Frø rett på bakken, halm over frøet, og grundig vanning. Og jammen grodde plantene som bare det – helt uten pløying! Hun fikk fantastiske grønnsaker uten å måtte ta et eneste spadetak.
Stout perfeksjonerte metoden, og ga ut flere dyrkingsbøker i teknikken, som hun kalte «No Work Gardening».
Selv dyrket hun ALT hun og familien trengte frem til hun var langt over NITTI år. Gravefri dyrking har et kjempepotensiale for oss som har litt vondt i ryggen, ikke er så sterke lenger eller rett og slett er litt bedagelig anlagt. Hagearbeid trenger VIRKELIG ikke være så slitsomt!
På tide med litt fakta – først om GrowSpace og gravefri dyrking!
For kanskje lurer du på dette: Hva er GrowSpace, hva er gravefri dyrking, og hvor kommer egentlig denne dyrkingsteknikken fra?
På bildet her ser du meg, Cecilie Mossige, og GrowSpace er kursbedriften min – en nettbasert kursportal jeg har laget for å spre kunnskapen om gravefri dyrking til flest mulig.
Da jeg overtok Oslo-parsellen min i 2014, mislyktes jeg TOTALT i å dyrke den opp på konvensjonelt vis. Etter standard spavending, gikk opplegget bare rett vest. Jorden ble hardpakket som sement, ugresset trivdes dobbelt så bra, snegler og jordlopper knasket i seg alle småplantene, og jeg fikk i tillegg sykt vondt i ryggen, til ingen verdens nytte.
Dette sendte meg ut på leting etter en bedre måte å dyrke på. Jeg fant at de samme problemene jeg hadde, var vanlige også andre steder i verden – etter lik type spavending av jorden som vi alle hadde lært at man må gjøre…
Løsning: Slutt å grave, og start med å kopiere naturens metoder.
Dette er rett og slett essensen av gravefri dyrking! Denne løsningen er radikalt annerledes enn moderne landbruk, som tvinger naturen inn i menneskets måte å dyrke på – i stedet for å bruke de systemene for vekst som allerede finnes.
Mange har sikkert hørt om Charles Dowding og Sara Backmo, som dyrker mye etter gravefrie prinsipper. Men, disse var IKKE først ute…
